Sikkerhetsblogg

Annonce Virus. Det er det ord vi alle frygter når vi snakker om teknologi og computere. Det er ikke uden grund, for enhver slags virus kan langsomt nedbryde vores computer og gøre således at den til sidst står helt af. Det er dog ikke helt ualmindeligt at få virusser i dag, hvor clickbaits og svindlere dagligt popper op i mailens indbakke. Det er ikke altid tydeligt, hvilke links man ikke må følge, men alligevel er der nogle retningslinjer der er gode til at undgå virus. Giv utrygge sider opmærksomhed Når du surfer rundt på internettet, vil nogle sider oftest være mere hyppige, eller gængse end andre. Offentlige sider, som mange brugere, hver dag besøger, er ofte velkendte og trygge, men nogle gange ender man på sider, hvor virusser er en del af oplevelsen. Den helt store virus-opstøver findes i pornografiens verden, hvor siderne og videoerne oftest medfører en virus. Til…

8. august offentliggjorde datasnoken, som går under navnet Mr. Smith, at HBO har tre dager til å betale ham og hans gruppe 6 millioner dollar. Det har tatt datasnokene et halvt år å få adgang til de 1,5 TB med data, som de hevder å ha stjålet fra HBO. – De mener at 6 millioner dollar svarer til en halv årslønn. Datasnokene vil ha pengene utbetalt i Bitcoins, som kan brukes utenom bankene. Hvis ikke de får pengene, vil de offentliggjøre samtlige avsnitt av Game of Thrones – også dem som enda ikke er offentliggjort. Dessuten truer de med å offentliggjøre manuskriptmateriale fra sesong 4-7.   Mr. Smith stjeler 1,5 TB med data Datasnokene har allerede lagt ut omkring en halv GB med materiale, det omfatter avsnitt fra seriene Ballers og Room 104, på nettet. Utover det konkrete filmmaterialet har de også fått adgang til økonomiske opplysninger, e-postkorrespondanse og en…

I disse dager er mange brukere av Facebook og Messenger rammet av virus – og de vet det ikke nødvendigvis selv. Det er snakk om et viralt reklamevirus som heter Vikin. Viruset er ikke av den vanlige sorten som vi ofte møter, som overtar andres identitet eller forsøker å få adgang til personlige opplysninger. Det viruset gjør er å peke seg ut reklamen som er på Facebook. Som man jo vet, ligger det riktig mye penger i reklame på nettet, og på Facebook finner man masse reklame. De firma som annonserer, betaler tjenester, som f.eks. Facebook, for å få flere klikk og dermed mer trafikk på deres hjemmeside. Når viruset søker inn på disse reklamesidene, som det er koblet til fra Facebook, registrerer siden et klikk, og det gir bakmennene penger.   Pass på spionprogramvare og søppelprogramvare Det er selvfølgelig utrolig irriterende at ens datamaskin plutselig åpner en masse forskjellige…

Har man fulgt med, selv bare en smule, her på Anti Explorator, vil man ikke være i tvil om at Løsepengeprogramvare utgjør en stadig større trussel mot IT-sikkerheten. Les bl.a. vår artikkel om løsepengeprogramvare her, og les også om de seneste angrep her. Datasnoker har, ifølge analytikere fra Google og ledende universitet i USA, innkassert ca. 160 millioner kr. over de siste to år. Den store summen er beregnet på bakgrunn av en lang rekke løsepengevareangrep som har låst brukeres datamaskiner. De er deretter blitt bedt om å innbetale en sum på en konto for å få adgang til deres informasjon og filer på nytt. Undersøkelsen har tatt for seg mer enn 30 typer løsepengeprogramvare, hvor noen typer er de helt store synderne. “Cerber”, “Cryptolocker” og “Locky” anslås å stå for over 60% av hele beløpet.   I undersøkelsen nevnes det at man ikke tar høyde for om pengene er…

De fleste kjenner Petya fra de omfattende datamaskinangrepene som påvirket brukere og virksomheter på globalt plan. Kjenner du ikke til Petya, da kan du lese vår artikkel her. Bakmennene, som menes å stå bak Petya-viruset, har for kort tid siden publisert informasjon om hvordan ofre for viruset kan betale løsepenger for å få frigitt deres krypterte filer. Tidligere trodde mange at viruset ikke var avansert nok til å fungere som Løsepengeprogramvare fordi det ikke umiddelbart så ut til at programvaren hadde de nødvendige funksjonene for fjerne kryptering. Dog endret dette seg etter et innlegg på DeepPaste – et anonymt internettforum som man kun får tilgang til via en bestemt nettleser. I innlegget krevde datasnokene løsepenger på 100 Bitcoins, som utgjør ca. 1 6 millioner kr, for å frigi nøklen som kan fjerne krypteringen fra smittede filer. De fleste sikkerhetseksperter bekrefter at innlegget med meget stor sannsynlighet er troverdig. Dette skyldes…

I denne uken opplevde mange globale virksomheter et nettangrep som har blitt døpt “Petya”. virksomheter som Maersk, som er en av de største shippingvirksomhetene i verden, det britiske WWP, som er verdens største reklamebyrå, og nederlandske TNT, som er en av de største logistikkvirksomhetene, ble alle rammet av Petyaviruset. Mange andre virksomheter i flere forskjellige land har også blitt rammet, som på en klarest mulig måte viser at selv de største og mest sikrede virksomhetene kan bli ofre for nettangrep. De fleste sikkerhetseksperter er enige om at angrepet startet i Ukraina, hvor mange av landets banker, teleoperatører, strømleverandører og mange andre felt ble rammet av viruset. Den internasjonale flyplassen i Ukraina meldte også om forsinkelser som følge av angrepene. Ekspertene er også enige om at Petya er mer avansert enn først antatt, og bakmennene virker å være mer kyndige på det tekniske feltet. Petya, i motsetning til WannaCry, kan spre…

Nå vil man kanskje tro at redaksjonen har fått et solstikk, men nei, det har vi nok ikke. Dessverre kan bærbare datamaskiner fra Microsoft nok stadig stjeles, men all informasjonen din på maskinen vil ikke kunne brukes av tyven. Hvordan virker det så? Det er ikke snakk om en ny banebrytende teknologi som vil omvelte verden, men man har tatt prinsippet som man kjenner fra Smarttelefoner, hvor man kan låse både sin telefon og informasjonen på den, så tyven reelt sett ikke kan bruke telefonen. Det faktum at stort sett alle bærbare datamaskiner nå er på nettet, enten via WiFi eller evt. mobilnettet, har gjort denne teknologien anvendelig i stadig stigende grad. Microsoft nevner ikke noe om hvor langt de har kommet med å implementere teknologien, men så fort som utviklingen går er det nok ikke snakk om flere år. I tillegg må også Microsoft lage avtaler med kommunikasjonstilbydere slik…

I løpet av de siste par dager er mange land blitt rammet av WannaCry, som er en løsepengeprogramvare som utnytter sikkerhetshull i Windows. Land som Russland, Ukraina og India skulle være spesielt hardt rammet, men angrepet ser ut til å ha rammet fler enn 70 land, blant annet Danmark, viser tidlige rapporter. Normalt når man hører om angrep med løsepengeprogramvare er det ofte kun private brukere, og kanskje enkelte virksomheter, som har blitt rammet. Dette er dog ikke tilfelle med WannaCry som også har angrepet offentlige institusjoner i Spania, England og andre land. Løsepengeprogramvaren har funnet veien til mange system ved å utnytte sikkerhetshull i foreldede versjoner av Windows. for tiden vurderes det at mer enn 45 000 angrep har funnet sted, og at dette fortsatt er en kraftig underrapportering. Den store planleggingen og omfanget av angrepet viser seg også ved at programmet er oversatt til mange forskjellige språk, og…

En nettopp utgitt rapport fra en av sikkerhetsindustriens virkelig store muskler, Verizon, viser et skremmende bilde av antallet datasikkerhetsbrudd. Rapporten inneholder ikke mindre enn 40.000 hendelser innhentet fra 84 land, og viser med tydelige tegn hvilke bransjer som er spesielt utsatte og hvilke typer av angrep som utføres. Bransjene som er hardest rammet er ofte dem med mest menneskelig samhandling. Rapporten konkluderte at folk ansatt i det offentlige, helsesektoren eller finansverdenen, var mer tilbøyelige til å bli utsatt for nettangrep. Du kan lese hele rapporten her. Løsepengeprogramvare – en trussel man ikke kan overvinne Løsepengeprogramvare er ikke uventet det som stiger mest, og ender dermed på en 5. plass over de mest utbredte søppelprogramvaretruslene. Både angrepsmengden og de mange forskjellige typene av løsepengeprogramvare gjør det vanskelig for sikkerhetsindustrien å bekjempe. Heldigvis kjempes det i bransjen en modig kamp for å tilby brukere den mest optimale beskyttelsen. I forlengelse av de…

Når vi alltid advarer brukere om å utvise ekstrem årvåkenhet når det kommer til overføringer av penger på nettet, er det ikke for moro skyld. Det viser seg at to av de absolutt største IT-virksomhetene i verden, Facebook og Google, har blitt rammet av et nettfiskeangrep som har svindlet de to selskapene for ikke mindre enn 600 millioner kroner. Kort fortalt har en datasnok fra Litauen, Evaldas Rimasauskas, utgitt seg for å være en underleverandør for de to virksomhetene og har dermed vært i stand til å svindle de to selskapene for den astronomiske summen over to år. Ifølge myndighetene skulle Evaldas hav forfalsket regninger, stempler og e-postadresser for å overbevise de ansatte i de to virksomhetene om gyldigheten av hans krav. Både Google og Facebook har i denne saken gått veldig stille i dørene, og har i sakens natur ikke ønske om at omverdenen skulle høre at nettopp de…